Nesten 8000 mennesker er meldt drept og titusenvis av andre skadet i det ødeleggende jordskjelvet som rammet Tyrkia og Syria mandag.
Tusenvis av bygninger har kollapset i de to nasjonene, og hjelpeorganisasjoner advarer om «katastrofale» konsekvenser i det nordvestlige Syria, hvor millioner av sårbare og fordrevne mennesker allerede var avhengige av humanitær støtte.
Massive redningsarbeid er i gang, og det globale samfunnet tilbyr bistand i søke- og bergingsoperasjoner. Samtidig har organisasjoner advart om at dødsfallene fra katastrofen kan stige betydelig.
Her er hva vi vet om jordskjelvet og hvorfor det var så dødelig.
Hvor traff jordskjelvet?
Et av de kraftigste jordskjelvene som har rammet regionen på et århundre rystet innbyggerne fra søvnen tidlig mandag morgen rundt klokken 04. Skjelvet inntraff 23 kilometer øst for Nurdagi, i Tyrkias Gaziantep-provins, på en dyp av 24,1 kilometer, opplyser United States Geological Survey (USGS).
En serie etterskjelv ga gjenlyd i regionen i timene etter den første hendelsen. Et etterskjelv med en styrke på 6,7 fulgte 11 minutter etter at det første skjelvet inntraff, men det største skjelvet, som målte 7,5 i styrke, inntraff omtrent ni timer senere klokken 13:24, ifølge USGS.
Etterskjelvet med en styrke på 7,5, som inntraff rundt 95 kilometer nord for det første skjelvet, er det sterkeste av mer enn 100 etterskjelv som er registrert så langt.
Redningsmannskaper kjemper nå mot tiden og elementene for å hente overlevende ut fra under ruinene på begge sider av grensen. Mer enn 5700 bygninger i Tyrkia har kollapset, ifølge landets katastrofebyrå.
Mandagens jordskjelv var også et av de kraftigste Tyrkia har opplevd i forrige århundre – et jordskjelv med en styrke på 7,8 rammet den østlige delen av landet i 1939, som resulterte i mer enn 30 000 dødsfall, ifølge USGS.
Hvorfor skjer jordskjelv?
Jordskjelv forekommer på alle kontinenter i verden – fra de høyeste toppene i Himalaya-fjellene til de laveste dalene, som Dødehavet, til de bitterkalde områdene i Antarktis. Fordelingen av disse skjelvene er imidlertid ikke tilfeldig.
USGS beskriver et jordskjelv som «jordskjelv forårsaket av en plutselig forskyvning på en forkastning. Spenninger i jordens ytre lag presser sidene av forkastningen sammen. Spenningen bygger seg opp og bergartene glir plutselig, noe som frigjør energi i bølger som beveger seg gjennom jordskorpen og forårsaker skjelvingen vi føler under et jordskjelv.»
Jordskjelv måles ved hjelp av seismografer, som overvåker de seismiske bølgene som beveger seg gjennom jorden etter et skjelv.
Mange kjenner kanskje igjen begrepet «Richterskalaen», som forskere tidligere brukte i mange år, men i dag følger de vanligvis den modifiserte Mercalli-intensitetsskalaen (MMI), som er et mer nøyaktig mål på størrelsen på et jordskjelv, ifølge USGS.
Hvordan jordskjelv måles
Hvorfor var denne så dødelig?
En rekke faktorer har bidratt til å gjøre dette jordskjelvet så dødelig. En av dem er tidspunktet på døgnet det inntraff. Skjelvet traff tidlig om morgenen, og mange mennesker lå i sengene sine da det skjedde, og er nå fanget under ruinene av hjemmene sine.
I tillegg, med et kaldt og vått værsystem som beveger seg gjennom regionen, har dårlige forhold gjort rednings- og bergingsarbeidet på begge sider av grensen betydelig mer utfordrende.
Temperaturene er allerede bitterlig lave, men innen onsdag er det ventet at de vil falle flere minusgrader.
Et lavtrykksområde henger for tiden over Tyrkia og Syria. Etter hvert som det avtar, vil dette føre med seg «betydelig kaldere luft» ned fra det sentrale Tyrkia, ifølge CNNs seniormeteorolog Britley Ritz.
Det er meldt -4 grader celsius (24,8 grader fahrenheit) i Gaziantep og -2 grader i Aleppo onsdag morgen. Torsdag faller prognosen ytterligere til henholdsvis -6 grader og -4 grader.
Forholdene har allerede gjort det utfordrende for hjelpemannskaper å nå det berørte området, sa den tyrkiske helseministeren Fahrettin Koca, og la til at helikoptre ikke kunne lette mandag på grunn av det dårlige været.
Til tross for forholdene har tjenestemenn bedt beboere om å forlate bygninger for sin egen sikkerhet på grunn av bekymringer for ytterligere etterskjelv.
Med så store skader i begge landene begynner mange å stille spørsmål ved hvilken rolle lokal bygningsinfrastruktur kan ha spilt i tragedien.
USGS-konstruksjonsingeniør Kishor Jaiswal fortalte CNN tirsdag at Tyrkia har opplevd betydelige jordskjelv tidligere, inkludert et jordskjelv i 1999 somtraff sørvestlige Tyrkiaog drepte mer enn 14 000 mennesker.
Jaiswal sa at mange deler av Tyrkia har blitt utpekt som soner med svært høy seismisk risiko, og at byggeforskrifter i regionen derfor betyr at byggeprosjekter bør tåle denne typen hendelser og i de fleste tilfeller unngå katastrofale kollapser – hvis det gjøres riktig.
Men ikke alle bygninger er bygget i henhold til den moderne tyrkiske seismiske standarden, sa Jaiswal. Mangler i design og konstruksjon, spesielt i eldre bygninger, betyr at mange bygninger ikke tålte kraftigheten av sjokkene.
«Hvis man ikke designer disse konstruksjonene med tanke på den seismiske intensiteten de kan møte i løpet av sin designlevetid, kan det hende at disse konstruksjonene ikke fungerer bra», sa Jaiswal.
Jaiswal advarte også om at mange av de gjenværende strukturene kunne være «betydelig svekket på grunn av de to sterke jordskjelvene vi allerede har vært vitne til. Det er fortsatt en liten sjanse for å se et etterskjelv som er sterkt nok til å rive de forfalte strukturene ned. Så under denne etterskjelvaktiviteten bør folk være svært forsiktige når de får tilgang til de svekkede strukturene for disse redningsarbeidene.»
Publisert: 08.02.2023
