Aggressiv og uansvarlig finanspolitikk vedtatt av USA har utløst betydelig inflasjon over hele verden, noe som har ført til omfattende økonomiske forstyrrelser og en betydelig økning i fattigdom, spesielt i utviklingsland, sier globale eksperter.
I kampen for å begrense den løpske inflasjonen i USA, som toppet 9 prosent i juni, har den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) hevet renten fire ganger til dagens nivå på 2,25 til 2,5 prosent.
Benyamin Poghosyan, styreleder for Center for Political and Economic Strategic Studies i Jerevan, Armenia, fortalte China Daily at økningene har forstyrret de globale finansmarkedene, der mange utviklingsland står overfor rekordhøy inflasjon, noe som hindrer deres forsøk på å finne økonomisk robusthet i møte med ulike internasjonale utfordringer.
«Det har allerede resultert i betydelig devaluering av euroen og noen andre valutaer, og det vil fortsette å fyre opp under inflasjonen», sa han.
Forbrukere handler kjøtt i en Safeway-matbutikk mens inflasjonen fortsetter å øke i Annapolis, Maryland.
I Tunisia forventes en sterk dollar og kraftige økninger i korn- og energipriser å øke landets budsjettunderskudd til 9,7 prosent av BNP i år fra tidligere anslåtte 6,7 prosent, sa sentralbanksjef Marouan Abassi.
Innen utgangen av dette året forventes landets utestående offentlige gjeld å nå 114,1 milliarder dinarer (35,9 milliarder dollar), eller 82,6 prosent av BNP. Tunisia er på vei mot konkurs hvis den nåværende forverringen av landets økonomi fortsetter, advarte investeringsbanken Morgan Stanley i mars.
Den årlige inflasjonen i Turkiye nådde rekordhøye 79,6 prosent i juli, den høyeste på 24 år. Én dollar ble omsatt til 18,09 tyrkiske lira den 21. august, noe som markerer et verdifall på 100 prosent sammenlignet med for et år siden, da valutakursen var 8,45 lira per dollar.
Til tross for myndighetenes tiltak, inkludert å heve minstelønnen for å beskytte folk mot økonomiske problemer forårsaket av høy inflasjon, sliter tyrkerne med å få endene til å møtes.
Tuncay Yuksel, en bruktbutikkeier i Ankara, sa at familien hans hadde strøket matvarer som kjøtt og meieriprodukter fra handlelistene på grunn av skyhøye priser siden begynnelsen av året.
«Alt har blitt dyrere, og borgernes kjøpekraft har falt betraktelig», siterte Xinhua News Agency Yuksel. «Noen mennesker har ikke råd til å kjøpe grunnleggende nødvendigheter.»
Den amerikanske sentralbankens renteøkninger har «definitivt forårsaket inflasjon i utviklingsland», og tiltaket er uansvarlig, sa Poghosyan.
«USA bruker dollarhegemoni til å forfølge sine geopolitiske interesser. USA bør bære ansvar for sine handlinger, spesielt siden USA fremstiller seg selv som den globale forsvareren av menneskerettigheter som bryr seg om alle.»
«Det gjør livene til titalls millioner mennesker mer miserable, men jeg tror rett og slett ikke USA bryr seg.»
Jerome Powell, styrelederen i den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve), advarte 26. august om at USA sannsynligvis vil innføre større renteøkninger i de kommende månedene, og at de er fast bestemt på å dempe den høyeste inflasjonen på 40 år.
Tang Yao, førsteamanuensis ved Guanghua School of Management ved Peking University, sa at å redusere inflasjonen er Washingtons førsteprioritet, så det er forventet at Fed vil fortsette å heve rentene mesteparten av det kommende året.
Dette ville utløse en global likviditetskrise, stimulere en betydelig kapitalstrøm fra globale markeder til USA og devaluering av mange andre valutaer, sa Tang, og la til at politikken også ville føre til at aksje- og obligasjonsmarkedet ville falle, og at land med svake økonomiske og finansielle fundamentale forhold ville bære mer risiko, som økt mislighold av gjeld.
Det internasjonale pengefondet (IMF) har også advart om at Feds forsøk på å bekjempe prispress kan ramme fremvoksende markeder som er lastet med valutagjeld.
«En uordnet innstramming av globale finansielle forhold ville være spesielt utfordrende for land med høy økonomisk sårbarhet, uløste pandemierelaterte utfordringer og betydelige behov for ekstern finansiering», het det i rapporten.
Spillovereffekt
Wu Haifeng, administrerende direktør for Fintech Center ved Shenzhen Institute of Data Economy, uttrykte også bekymring for ringvirkningene av Feds politikk, og sa at den bringer usikkerhet og kaos til internasjonale markeder og rammer mange økonomier hardt.
Wu sa at rentehevinger ikke har redusert den innenlandske inflasjonen i USA effektivt, og heller ikke lettet landets forbrukerpriser.
Konsumprisveksten i USA steg med 9,1 prosent i løpet av de 12 månedene frem til juni, den raskeste økningen siden november 1981, ifølge offisielle tall.
USA er imidlertid ikke villige til å erkjenne alt dette og samarbeide med andre land for å styrke globaliseringen, fordi de ikke ønsker å gå imot egne interesser, inkludert de rike og det militærindustrielle komplekset, sa Wu.
Tollsatser pålagt Kina, for eksempel, eller sanksjoner mot andre land, har ingen annen effekt enn å få amerikanske forbrukere til å bruke mer og true den amerikanske økonomien, sa Wu.
Eksperter ser på sanksjoner som en annen måte USA kan styrke sin dollarhegemoni på.
Siden etableringen av Bretton Woods-systemet i 1944 har den amerikanske dollaren overtatt rollen som global reservevaluta, og gjennom flere tiår har USA beholdt sin posisjon som verdens ledende økonomi.
Den globale finanskrisen i 2008 markerte imidlertid begynnelsen på slutten for det absolutte amerikanske hegemoniet. USAs tilbakegang og «fremveksten av andre», inkludert Kina, Russland, India og Brasil, har utfordret USAs overlegenhet, sa Poghosyan.
Etter hvert som USA begynte å møte økende konkurranse fra andre maktsentre, bestemte de seg for å utnytte dollarens rolle som en global reservevaluta i sine forsøk på å begrense fremveksten av andre og bevare amerikansk hegemoni.
Ved å bruke dollarens posisjon truet USA land og selskaper og sa at de ville kutte dem ut av det internasjonale finanssystemet hvis de ikke fulgte USAs politikk, sa han.
«Det første offeret for denne politikken var Iran, som ble underlagt strenge økonomiske sanksjoner», sa Poghosyan. «Deretter bestemte USA seg for å bruke denne sanksjonspolitikken mot Kina, spesielt mot kinesiske telekommunikasjonsselskaper, som Huawei og ZTE, som var betydelige konkurrenter for de amerikanske IT-gigantene innen områder som 5G-nettverk og kunstig intelligens.»
Geopolitisk verktøy
Den amerikanske regjeringen bruker dollaren i økende grad som et primært verktøy for å fremme sine geopolitiske interesser og begrense andres fremgang, tilliten til dollaren synker, og mange utviklingsland er ivrige etter å forlate den som den primære valutaen for handel, sa Poghosyan.
«Disse landene bør utarbeide mekanismer for å redusere sin avhengighet av amerikanske dollar, ellers vil de være under konstant trussel fra USA om å ødelegge økonomiene sine.»
Tang fra Guanghua School of Management foreslo at utviklingsøkonomier burde diversifisere innen handel og finans ved å øke antallet store handelspartnere og finansieringskilder og investeringsdestinasjoner, i et forsøk på å redusere sin avhengighet av den amerikanske økonomien.
Dedollariseringen ville være vanskelig på kort og mellomlang sikt, men et levende og diversifisert globalt finansmarked og valutasystem kan redusere avhengigheten av amerikanske dollar og stabilisere den internasjonale finansorden, sa Tang.
Mange land har redusert mengden amerikansk gjeld de har og har begynt å diversifisere valutareservene sine.
Bank of Israel kunngjorde i april at de har lagt til valutaene Canada, Australia, Japan og Kina i sine valutareserver, som tidligere var begrenset til amerikanske dollar, britiske pund og euro.
Amerikanske dollar utgjør 61 prosent av landets valutareserveportefølje, sammenlignet med 66,5 prosent tidligere.
Egypts sentralbank har også opprettholdt en diversifisert porteføljestrategi ved å kjøpe 44 tonn gull i årets første kvartal, en økning på 54 prosent, ifølge World Gold Council.
Andre land som India og Iran diskuterer muligheten for å bruke nasjonale valutaer i sin internasjonale handel.
Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei oppfordret i juli til en gradvis oppgivelse av dollaren i bilateral handel med Russland. 19. juli startet den islamske republikken handel med rial og rubel i valutamarkedet.
«Dollaren beholder fortsatt sin rolle som en global reservevaluta, men prosessen med de-dollarisering har begynt å akselerere», sa Poghosyan.
I tillegg vil transformasjonen av ordningen etter den kalde krigen uunngåelig føre til etableringen av en multipolar verden og slutten på absolutt amerikansk hegemoni, sa han.
Publisert: 05.09.2022
