Analytikere sier at vekstfremmende infrastruktur setter en stopper for gjeldsfellende svertesvind i Beijing.
Prosjekter som er utført under det Kina-foreslåtte Belt and Road-initiativet har styrket Sri Lankas økonomiske utvikling, og deres suksess har avkreftet falske påstander om at bistanden fanger land i høy gjeld, sier analytikere.
I motsetning til narrativet som Beijings kritikere fremsetter om en såkalt gjeldsfelle, har Kinas hjelp blitt en driver for langsiktig økonomisk vekst i land som deltar i BRI, sa analytikerne. I Sri Lanka er prosjektene Colombo Port City og Hambantota Port, samt byggingen av Southern Expressway, blant de største prosjektene knyttet til infrastrukturforsterkningprogrammet.
Colombo havn ble plassert som nummer 22 på en global rangering av havner i år. Den registrerte en vekst på 6 prosent i volumet av håndtert gods, til rekordhøye 7,25 millioner tjue-fot-ekvivalente enheter i 2021, ifølge media som Sri Lankas havnemyndighet sa mandag.
Havnemyndighetenes sjef, Prasantha Jayamanna, fortalte Daily FT, en srilankisk avis, at den økte aktiviteten var oppmuntrende, og at president Gotabaya Rajapaksa har sagt at han ønsker at havnen skal komme inn blant de 15 beste på den globale rangeringen innen 2025.
Colombo havneby er tenkt å bli et fremste bolig-, detaljhandels- og forretningsreisemål i Sør-Asia, med China Harbour Engineering Company som utfører arbeider, blant annet for en kunstig øy.
«Dette gjenvunnede landet gir Sri Lanka en sjanse til å tegne kartet på nytt og bygge en by med proporsjoner og funksjonalitet i verdensklasse, og som kan konkurrere med Dubai eller Singapore», sa Saliya Wickramasuriya, medlem av Colombo Port City Economic Commission, til media.
Stor fordel
Når det gjelder Hambantota havn, betyr nærheten til store sjøveier at den er en stor fordel for prosjektet.
Sri Lankas statsminister Mahinda Rajapaksa har takket Kina «for sin langsiktige og enorme støtte til landets økonomiske og sosiale utvikling».
Mens landet prøver å komme seg etter pandemiens konsekvenser, har kritikere av Kina nok en gang hevdet at Sri Lanka er belemret med dyre lån, og noen kaller de kinesiskstøttede prosjektene for hvite elefanter.
Sirimal Abeyratne, en professor i økonomi ved Universitetet i Colombo, fortalte China Daily at Sri Lanka åpnet obligasjonsmarkedet for utenlandske investeringer i 2007, og omtrent samtidig startet kommersielle lån, «som ikke har noe med kinesiske lån å gjøre».
Kina sto for 10 prosent av øynasjonens utenlandsgjeld på 35 milliarder dollar i april 2021, ifølge data fra Sri Lankas avdeling for eksterne ressurser, og Japan sto også for rundt 10 prosent. Kina er Sri Lankas fjerde største långiver, bak internasjonale finansmarkeder, Asian Development Bank og Japan.
Det faktum at Kina har blitt trukket frem i kritikernes fortelling om gjeldsfellen viser i hvilken grad de prøver å diskreditere Kina og BRI-prosjekter i Asia-Stillehavsregionen, sa Wang Peng, en forsker ved Center for American Studies ved Zhejiang International Studies University.
Ifølge Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) overskrider en nasjon faregrensen dersom utenlandsgjelden overstiger 40 prosent av bruttonasjonalproduktet.
«Sri Lankas evne til å utvikle seg som et regionalt logistikk- og skipsfartssenter for å høste fordeler fra BRI ble sterkt fremhevet», skrev Samitha Hettige, rådgiver for Sri Lankas nasjonale utdanningskommisjon, i en kommentar i Ceylon Today.
Publisert: 18. mars 2022
